Fôringsliggebås betinger hyppig fôring, gjerne skraperobot og plass nok til å passere naboen.
Et halvt år etter innflytting i det ombygde båsfjøset, med tilbygg på flere kanter, har brukerparet Lena og Jan Erik Lisjordet nok erfaring til å tørre og uttale seg om ombygginga fungerer. Det har vært mange skeptikere innom for å vurdere og evaluere. De siste som besøkte fjøset var ei gruppe med rådgivere fra Tine som brukte besetningen til å vurdere kusignaler. Og det er kanskje en naturlig skepsis. Det ble bygd om noen slike fjøs på 90-tallet som kanskje fikk et ufortjent dårlig rykte fordi det den gang ikke var innredning som var spesielt utformet for en slik oppstalling og heller ikke dagens moderne fôringssystemer.
Les hele reportasjen fra Buskap 5/2023 HER
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
