Fôringsliggebås betinger hyppig fôring, gjerne skraperobot og plass nok til å passere naboen.
Et halvt år etter innflytting i det ombygde båsfjøset, med tilbygg på flere kanter, har brukerparet Lena og Jan Erik Lisjordet nok erfaring til å tørre og uttale seg om ombygginga fungerer. Det har vært mange skeptikere innom for å vurdere og evaluere. De siste som besøkte fjøset var ei gruppe med rådgivere fra Tine som brukte besetningen til å vurdere kusignaler. Og det er kanskje en naturlig skepsis. Det ble bygd om noen slike fjøs på 90-tallet som kanskje fikk et ufortjent dårlig rykte fordi det den gang ikke var innredning som var spesielt utformet for en slik oppstalling og heller ikke dagens moderne fôringssystemer.
Les hele reportasjen fra Buskap 5/2023 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
